| jarle aase: sls | sitat | forord | neste |

Forord

Denne boken ble i hovedsak skrevet i 1994 og 1995. Aschehoug forlag vurderte den for utgivelse, men kom til at den var for omfattende (tykk) til at det ville være økonomisk forsvarlig å utgi den — og at boken ville miste sin troverdighet dersom den ble vesentlig kortet ned.

Siden har manuskriptet ligget på diskene mine i påvente av å bli publisert på Internett. Noe jeg har ventet i det lengste med. Boken er på mange måter for ærlig. Jeg vet at det som står vil bli misforstått — at mennesker jeg har lite til overs for vil finne næring til personhets mot meg (og andre homofile) — og at mange dessuten vil danne seg et veldig galt bilde av meg som person. Mennesket er et så mangfoldig vesen at selv drøyt 300 tettskrevne sider kun risper i overflaten og flyktig antyder noen få av dets egenskaper. Jeg skrev dessuten boken på et tidspunkt da jeg hadde minimal kunnskap om det som i tabloidpressen ofte omtales som pedofili — og enda verre — jeg overfokuserte på en del følelsesmessige knytninger som er ganske vanlige, men som er tabu i vår kultur. Jeg har senere satt meg bedre inn i disse emnene, og har vært fristet til å skrive om boken slik at den i større grad beskriver den person jeg i dag mener jeg var, den gangen. Jeg har likevel valgt å beholde den opprinnelige tolkningen av følelsene mine, fordi dette er den eneste måten å yte de prinsipper jeg en gang brente for, rettferdighet.

Selv om jeg altså tolket mine egne følelser annerledes da jeg skrev boken, enn jeg gjør i dag, er alt som står i boken autentisk, så langt som min hukommelse kan gjenskape det. Dette understrekes ved at jeg navngir flere offentlige personer, som nok vil prøve å finne uetterretteligheter i min beskrivelse av hva de har gjort, eller unnlatt å gjøre. Jeg ser ikke bort i fra at en eller flere av dem kan føle seg krenket og injuriert, men jeg tror det vil bli svært vanskelig for dem å finne noe i boken som er direkte feil — selv om fremstillingen kanskje divergerer med deres personlige oppfatning.

I en roman vil ofte Sannheten til sist beseire løgn, fordommer og dumhet.

Dette er ingen roman.