| jarle aase: sls | forrige | prolog | neste |

Prolog

Den gamle bestemoren stod på altanen sin, høyt, høyt oppe over Fyllingsdalen, helt på toppen av høyblokken. Håret som en gang hadde vært kraftig og mørkebrunt, skinte enda vakkert i vårsolen, pertentlig farget og satt opp. En gang for lenge siden, før verdenskrigen, hadde de knokete hendene som holdt rundt det sorte rekkverket, stelt hundrevis — tusenvis av frisyrer; i dag stelte de bare hennes egen. Et lite smil bredte seg over pergramentansiktet ved tanken.

Så fikk hun øye på barnebarnet sitt, denne spinkle, hengslete tolvåringen med engleansikt og så alt for mye fantasi, langt der nede på grusveien. Øynene lyste opp. Det var tirsdag. Han kom alltid til middag om tirsdagene. Hadde han bare ikke holdt seg så mye sammen med Atle! Hun så på de to guttene som gikk arm i arm, lykkelig småpratende og leende, som to turtelduer.

«Du skulle ikke gå sånn arm i arm med Atle, du er alt for stor gutt nå!»

«Men vi er bestevenner. Og kan jentene gå sånn så kan vi også gå sånn!»

«Blir dere ikke mobbet av de andre barna da?»

«Av og til. Men de mobber meg uansett hva jeg gjør. Så jeg bryr meg ikke om det.»

«Akk ja. Men du er altså tolv og et halvt år gammel, du er snart en liten mann.»

«Det er jeg ikke! Jeg vil aldri bli en liten mann!»

«En stor mann da...»

«Ikke det heller. Jeg vil alltid være en gutt. Jeg vil aldri bli voksen. Aldri, aldri, aldri!»

«Vennen min, det er ikke noe du kan gjøre med tiden, den går. Og en dag finner du en jente som du blir glad i, og som du gifter deg med, og så får du dine egne barn.»

«Aldri! Jeg liker ikke jenter. De er teite! Jeg vil være sammen med kameratene mine.»

«Men en dag må du finne en kjæreste og gifte deg.»

«I så fall gifter jeg meg med en gutt!»

«Du kan ikke bestemme det selv. I dag tenker du slik, i morgen er plutselig jentene verdens yndigste skapninger.»

«Nei mormor. Jeg kommer alltid til å være en gutt, jeg vil ikke bli voksen. Og jeg kommer aldri, aldri til å bli kjæreste med en jente.»

«Er du og Atle kjærester da?»

«Nei din tulling. Vi er bare bestevenner. Men skal jeg noengang ha en kjæreste, så skal det være en gutt!»

«Akk ja, gutten min — bare tiden vet.»